Språk og identitet

´´Det er nær sammenheng mellom språk og identitet´´

Det finnes mange sammenhenger mellom språket vi bruker, og identiteten vår. Språket vår definerer hvor vi er fra, hvilke sosial klasse vi tilhører, og gjerne noe om alderen vår. Språket endrer seg hele tiden, og mange unge tar inn stadig nye ord og uttrykk.

Eldre og unge snakker ikke lenger likt. Mange unge bruker nye ord og utrykk som ikke er tatt inn i språket enda. Eksempler på dette kan være lol, nice, awesome og snowboard. Ordene glir inn i det muntlige språket, og senere gjerne i det skriftlige også. Vi jobber hele tiden med fornorsking. Dette er det mest de eldre som gjør. Land som island lager nye ord for alt, istede for å ta inn et låneord. De prøver å beholde språket sitt så mye som mulig. Det norske språket fornorsker også noen ord, vi har feks snøbrett for snowboard.

 Mange som ikke er etnisk norske tar med seg noen av ordene sine, inn i det norske nye språket sitt. I oslo snakkes det endel kebabnorsk på feks grønland. Her brukes ord fra store deler av verden, i tillegg til det norske. Ord som habibi og wallah blir brukt like mye som norske synonymer.

Det er nesten en nasjonalsport i norge å finne ut hvor folk kommer fra. Man hører ofte lett hvilken dialekt noen snakker, og kan plassere dem geografisk ut fra dette. Noen dialekter er mer tydelige enn andre, feks bergensdialekt og stavangerdialekten. Dialekter som egersunddialekt, eller forskjellige varianter av østlandsk er vanskeligere å plassere, gjerne for de mangler flere tydelige og kjente målmerker. Egersund minner feks mer om en blanding av stavanger og kristiandsandsdialekt.

Sosiolekter er forskjellige varianter av en dialekt, som endrer seg i forhold til sosiale klasser. I stavanger kan man feks høre hvor i byen noen er fra. De fra Jæren snakker ofte veldig bredt, litt brautete. De som jobber i byen, men bor på landet legger ofte om dialekten til en litt penere og mindre brauten dialekt. Dette har litt med hvilke type mennesker man omgås. Mange legger om dialekten bevisst, for å virke som man er fra en annen sosial klasse, eller et annet geografisk sted enn man egentlig er.

Språket sier mye om hvem man er. Dette er en del av identitesfølelsen. Man føler man har en tilhørighet. Det er mer og mer populært å snakke sin opprinnelige dialekt, selv om man flytter til byen. Dette kan være fordi folk er mer og mer stolte over hvor de er fra, og vil vise identiten sin.

http://ndla.no/nb/node/15648