tirsdag 14. februar 2017
Dette mener jeg er norsk kultur
Først og fremst synes jeg ikke det er rettferdig eller tilfeldig at det var den eneste ministeren med minoritetsbakgrunn som fikk dette spørsmålet. Norsk kultur i mine øyne er et ufattelig vidt begrep, som inneholder ufattelig mange forskjellige beskrivelser.
Kultur i mine øyne er langt i fra det samme som i Mormor sine øyne. Alle har forskjellige syn på kultur, alt etter hvordan de føler er kultur for dem. Noen føler at bunad og lapskaus er beskrivelsen av kultur for dem.
Geir Lippestad kom med et sitat jeg mener er utrolig bra sagt! Han sa, "For meg er det ikke et viktig tema om norsk kultur er hva du har på deg eller hvor du drar på ferie. Det viktige er hva som er norske verdier, som ytringsfrihet, likestilling, respekt og at vi forsto at Breivik måtte ha en rettsak." Jeg føler Lippestad får fram mange viktige punkt i dette sitatet. Vi har ufattelig mye viktige ting i vår kultur og kulturarv, men ingen av disse definerer i mine øyne norsk kultur.
Norge er et land med mye innvandring, dette er ikke til å legge skjul på. Jeg føler det er viktig at våre nye landsmenn lærer om norske verdier, tradisjoner og levemåte for å passe best mulig inn. Det er også viktig at de lærer litt om vår kultur, og hvordan samfunnet vårt er satt sammen. Julefeiring, påskeskirenn og sankt hans er bare noe som ligger høyt i vårt samfunn. Vår kultur inneholder så mangt, alt fra samisk kultur til grandiosa og bunad. Det er viktig at vi ikke ekskluderer dem som har et annet syn på kultur. Det er viktig at vi er åpne mot hverandre, tar i mot våre nye landsmenn med åpne armer og respekt. Vi må respektere at vi ikke er like, og at vi har forskjellige bakgrunner. Det er også viktig at vi lærer de som ikke kjenner norsk kultur.
For å oppnå respekt er det ikke rett at feks Hadija får et spørsmål om norsk kultur, mens ingen andre får samme spørsmål. Det er tydelig hva som ligger bak spørsmålet, og hvilke tanker han som spør har. Han tror ikka hadija kan svare for seg, og vil lage overskrifter med at en innvandrer svarer feil ang norsk kultur.
For meg er norsk kultur språk, mat, nasjonaldrakt, verdier, samfunnet, respekt, likestilling, rettigheter og en felles forståelse og gjennsidig respekt.
mandag 5. desember 2016
Rosens navn
1. Ordforklaring
- Antikrist = en eller flere som motsetter seg kristus.
- Apostolisk fattigdom = tiggerordener
- Dolcinitt = en gruppe som trodde på fattigdom i kristus
- Illuminatør = håndtverker som lager illustrasjoner til manuskript
- Inkvisisjonen= en betegnelse på flere instanser innenfor den katolske kirken som jobbet for å bekjempe kjetteri.
- Kjetter = en med avvikende meninger, vranlære.
- Kyrie Eleison = liturgisk bønnerop
- Livegen = fattig bonde som ikke eide jord selv.
- Novise = mann eller kvinne som gjennomgår prøvetid i klosteret.
- Tiende= en lov som sa at alle skulle betale 1/10 av sin inntekt.
2. Historiske fakta
Finn ut disse historiske faktaene.
- Når ble boktrykkerkunsten oppfunnet? 1400-tallet
- Når og hvor ble brillene oppfunnet? Salvano d’Aramento degli Amati fra Firenze hevdet å ha oppfunnet brillene, men de må ha kommet før 1289.
- Hva handler Poetikken av Aristoteles om, og når ble den skrevet? Poetikken handler om poesi og de tre sjangrene komedie, tragedie og episke vers. Forfatteren forklarer hva hensikten med poesi er i hans øyne, det lyrsike, eposet og dramaet. Det skal egentlig være et bind nr 2, der han analyserer komedie og spottevers, men disse er forsvunnet. boken er skrevet ca 334 før kristus.
- Når ble Aristoteles’ verk oversatt fra gresk til latin? mellom 1081 og 1091
- Middelalder, mellomalder, medival era, Medival ages, the dark ages. Reflekter over hvorfor epoken går under disse navnene.
- Jeg tror epoken blir kalt the dark ages ble kalt nettopp dette fordi tiden var preget av mye fattigdom.
- Det snakkes om paven i Avignon. Hvor lenge var det pavesete i Avignon, og hva var grunnen til at det fantes pave i både Avignon og Roma? i fra 1309 til 1377 var det pavestyre i avignon.
- Hva er historien bak fransiskanerordenen?
- http://no.wikipedia.org/wiki/Frans_av_Assisi :”I følge legenden snakket Kristus til Frans av Assisi fra krusifikset og oppfordret ham til å sette i stand Guds forfalne hus. Frans tok denne oppfordringen først svært bokstavelig og satte i gang med å restaurere først San Damiano, og senere andre kirker i omegnen. Etterhvert skjønte Frans at Kristi ord i San Damiano også kunne forstås i overført betydning, at hans kall kunne være mer enn restaurering av kirkebygninger. I 1210 grunnla han fransiskanerordenen”
3. Refleksjon: Synet på kunnskap i middelalderen og renessansen
Munkene i klosteret har et veldig renessans preget syn på livet. Munkene mener dødsfallene har noe med Johannes åpenbaring å gjøre, og vil ikke se på andre mulige svar på dødsfallet. William og Adso er mer åpne for at det kan være et logisk svar på dette, et mer jordnært og naturlig svar. Abbeden er veldig konservativ. Man skal oppbevare den kunnskapen man har, og han ville ikke åpne øynene for andre muligheter. Mye av denne kunnskapen var basert på tro og religion. William og Adso åpnet øyene for et mer naturlig syn på livet, og nye årsaker til ting. Jeg mener det er bra at man tar vare på kunnskap, men at man ikke skal tviholde på kunnskap om ting. Man skal være åpen for ny kunnskap, nye oppdagelser og nye måter å se på ting.
https://no.wikipedia.org/wiki/Inkvisisjonen
https://stovnernorsk2st3f.wikispaces.com/rosens+navn+oppgave2?responseToken=31c3bd0a95543658cd05d641af569d34
https://stovnernorsk2st3f.wikispaces.com/rosens+navn+oppgave2?responseToken=31c3bd0a95543658cd05d641af569d34
tirsdag 27. september 2016
Mannen som hatet julenisser.
Jeg leser boken "mannen som hatet julenisser" av Gunnar Staalesen.
Romanen handler om radarparet Maskefjes og Dumbo. Boken ble gitt ut i 1976, og serien startet med boken "Rygg i rann, to i spann" i 1975. Serien kalles "den svarte serien".
Det hele startet med en maltraktert julenissedukke i et butikkvindu en kveld. Etter dette dør en ekstrahjelp på et kjøpesenter, utkledd som en nisse. Han blir myrdet i en trapp, trolig på vei opp til toalettet. Det blir observert en annen julenisse som på samme tid gikk til toalettet, men han har ikke enda blitt identifisert.
Staalensen beskriver mennesker, miljøer og situasjoner de fleste kjenner seg igjen i. Jeg tror dette kan være et godt virkemiddel i hans suksess som forfatter.
Romanen handler om radarparet Maskefjes og Dumbo. Boken ble gitt ut i 1976, og serien startet med boken "Rygg i rann, to i spann" i 1975. Serien kalles "den svarte serien".
Det hele startet med en maltraktert julenissedukke i et butikkvindu en kveld. Etter dette dør en ekstrahjelp på et kjøpesenter, utkledd som en nisse. Han blir myrdet i en trapp, trolig på vei opp til toalettet. Det blir observert en annen julenisse som på samme tid gikk til toalettet, men han har ikke enda blitt identifisert.
Staalensen beskriver mennesker, miljøer og situasjoner de fleste kjenner seg igjen i. Jeg tror dette kan være et godt virkemiddel i hans suksess som forfatter.
fredag 16. september 2016
De nye heltene
Hvem er de nye heltene?
Før i tiden var det veldig tydelig hvem som var helter og ikke. Heltene blir ofte testet, gjerne flere ganger, og de kjemper mot en motstander. I filmer og bøker blir heltene skildret som noen som jobber seg opp ofte, typisk en fra en lavere klasse.
Helter er ofte noen som forsvarer de svakeste, eller som står opp for noe. Hadia Tajik blir ofte omtalt som en helt. Hun er journalist, ap-politiker og jurist. Hun var den yngste statsråden, og første muslimske når hun ble valgt inn på stortinget. Hun ble med dette fort et idol for muslimske jenter som vil opp og frem i livet. Mange unge politikere så også opp til henne på grunn av alt arbeidet hun har gjort for norsk politikk.
Selv om hun er født og oppvokst i Norge, representerer hun en minoritesgruppe. Hun har brukt mye tid på å markere seg som politiker, men også som nordmann. Hun har blandt annet holdt en tale som handlet om Ivar Aasen, og nynorsken. Hun snakker om nynorsk, norske verdier og den norske kulturen. Hun takker blandt annet Ivar for tradisjoner, men også for at vi blir påminnet om det norske mangfoldet.
Hadia er ikke bare en av mine helter for det hun har fått til politisk. Jeg er også veldig imponer av arbeidet hun har gjort for integrering av minoriteter. Hun har jobbet hardt for kvinners sak generellt. Hun har også uttalt seg mye om kvinner i andre deler av verden. Arbeidet for at jenter skal få gå på skole, eller for at de skal få gå kledd som de vil. Det engasjementet hun viser imponerer meg, og jeg ser opp til henne på mange måter.
Før i tiden var det veldig tydelig hvem som var helter og ikke. Heltene blir ofte testet, gjerne flere ganger, og de kjemper mot en motstander. I filmer og bøker blir heltene skildret som noen som jobber seg opp ofte, typisk en fra en lavere klasse.
Helter er ofte noen som forsvarer de svakeste, eller som står opp for noe. Hadia Tajik blir ofte omtalt som en helt. Hun er journalist, ap-politiker og jurist. Hun var den yngste statsråden, og første muslimske når hun ble valgt inn på stortinget. Hun ble med dette fort et idol for muslimske jenter som vil opp og frem i livet. Mange unge politikere så også opp til henne på grunn av alt arbeidet hun har gjort for norsk politikk.
Selv om hun er født og oppvokst i Norge, representerer hun en minoritesgruppe. Hun har brukt mye tid på å markere seg som politiker, men også som nordmann. Hun har blandt annet holdt en tale som handlet om Ivar Aasen, og nynorsken. Hun snakker om nynorsk, norske verdier og den norske kulturen. Hun takker blandt annet Ivar for tradisjoner, men også for at vi blir påminnet om det norske mangfoldet.
Hadia er ikke bare en av mine helter for det hun har fått til politisk. Jeg er også veldig imponer av arbeidet hun har gjort for integrering av minoriteter. Hun har jobbet hardt for kvinners sak generellt. Hun har også uttalt seg mye om kvinner i andre deler av verden. Arbeidet for at jenter skal få gå på skole, eller for at de skal få gå kledd som de vil. Det engasjementet hun viser imponerer meg, og jeg ser opp til henne på mange måter.
torsdag 15. september 2016
Språk og identitet
´´Det er nær sammenheng mellom språk og identitet´´
Det finnes mange sammenhenger mellom språket vi bruker, og identiteten vår. Språket vår definerer hvor vi er fra, hvilke sosial klasse vi tilhører, og gjerne noe om alderen vår. Språket endrer seg hele tiden, og mange unge tar inn stadig nye ord og uttrykk.
Eldre og unge snakker ikke lenger likt. Mange unge bruker nye ord og utrykk som ikke er tatt inn i språket enda. Eksempler på dette kan være lol, nice, awesome og snowboard. Ordene glir inn i det muntlige språket, og senere gjerne i det skriftlige også. Vi jobber hele tiden med fornorsking. Dette er det mest de eldre som gjør. Land som island lager nye ord for alt, istede for å ta inn et låneord. De prøver å beholde språket sitt så mye som mulig. Det norske språket fornorsker også noen ord, vi har feks snøbrett for snowboard.
Mange som ikke er etnisk norske tar med seg noen av ordene sine, inn i det norske nye språket sitt. I oslo snakkes det endel kebabnorsk på feks grønland. Her brukes ord fra store deler av verden, i tillegg til det norske. Ord som habibi og wallah blir brukt like mye som norske synonymer.
Det er nesten en nasjonalsport i norge å finne ut hvor folk kommer fra. Man hører ofte lett hvilken dialekt noen snakker, og kan plassere dem geografisk ut fra dette. Noen dialekter er mer tydelige enn andre, feks bergensdialekt og stavangerdialekten. Dialekter som egersunddialekt, eller forskjellige varianter av østlandsk er vanskeligere å plassere, gjerne for de mangler flere tydelige og kjente målmerker. Egersund minner feks mer om en blanding av stavanger og kristiandsandsdialekt.
Sosiolekter er forskjellige varianter av en dialekt, som endrer seg i forhold til sosiale klasser. I stavanger kan man feks høre hvor i byen noen er fra. De fra Jæren snakker ofte veldig bredt, litt brautete. De som jobber i byen, men bor på landet legger ofte om dialekten til en litt penere og mindre brauten dialekt. Dette har litt med hvilke type mennesker man omgås. Mange legger om dialekten bevisst, for å virke som man er fra en annen sosial klasse, eller et annet geografisk sted enn man egentlig er.
Språket sier mye om hvem man er. Dette er en del av identitesfølelsen. Man føler man har en tilhørighet. Det er mer og mer populært å snakke sin opprinnelige dialekt, selv om man flytter til byen. Dette kan være fordi folk er mer og mer stolte over hvor de er fra, og vil vise identiten sin.
Det finnes mange sammenhenger mellom språket vi bruker, og identiteten vår. Språket vår definerer hvor vi er fra, hvilke sosial klasse vi tilhører, og gjerne noe om alderen vår. Språket endrer seg hele tiden, og mange unge tar inn stadig nye ord og uttrykk.
Eldre og unge snakker ikke lenger likt. Mange unge bruker nye ord og utrykk som ikke er tatt inn i språket enda. Eksempler på dette kan være lol, nice, awesome og snowboard. Ordene glir inn i det muntlige språket, og senere gjerne i det skriftlige også. Vi jobber hele tiden med fornorsking. Dette er det mest de eldre som gjør. Land som island lager nye ord for alt, istede for å ta inn et låneord. De prøver å beholde språket sitt så mye som mulig. Det norske språket fornorsker også noen ord, vi har feks snøbrett for snowboard.
Mange som ikke er etnisk norske tar med seg noen av ordene sine, inn i det norske nye språket sitt. I oslo snakkes det endel kebabnorsk på feks grønland. Her brukes ord fra store deler av verden, i tillegg til det norske. Ord som habibi og wallah blir brukt like mye som norske synonymer.
Det er nesten en nasjonalsport i norge å finne ut hvor folk kommer fra. Man hører ofte lett hvilken dialekt noen snakker, og kan plassere dem geografisk ut fra dette. Noen dialekter er mer tydelige enn andre, feks bergensdialekt og stavangerdialekten. Dialekter som egersunddialekt, eller forskjellige varianter av østlandsk er vanskeligere å plassere, gjerne for de mangler flere tydelige og kjente målmerker. Egersund minner feks mer om en blanding av stavanger og kristiandsandsdialekt.
Sosiolekter er forskjellige varianter av en dialekt, som endrer seg i forhold til sosiale klasser. I stavanger kan man feks høre hvor i byen noen er fra. De fra Jæren snakker ofte veldig bredt, litt brautete. De som jobber i byen, men bor på landet legger ofte om dialekten til en litt penere og mindre brauten dialekt. Dette har litt med hvilke type mennesker man omgås. Mange legger om dialekten bevisst, for å virke som man er fra en annen sosial klasse, eller et annet geografisk sted enn man egentlig er.
Språket sier mye om hvem man er. Dette er en del av identitesfølelsen. Man føler man har en tilhørighet. Det er mer og mer populært å snakke sin opprinnelige dialekt, selv om man flytter til byen. Dette kan være fordi folk er mer og mer stolte over hvor de er fra, og vil vise identiten sin.
fredag 9. september 2016
Kongens tale
Tommy Sørbø er veldig kritisk til kongens tale pga at kongen ikke er direkte nok. han godtar for mye, og er for tolerang. Kongen godtar veldig mye, noen mener gjerne at han godtar for mye. Han føler at kongen snakker om norge som ikke noe mer enn et geografisk punkt. Alt, og alle er norske i kongen sin tale.
Kongen sier i talen sin at norge fremfor alt er mennesket. Han sier også at fremfor alt er de som er gjester i hagefesten hans, Norge. De representerer befolkningen. Kongen var bevisst når han sendte ut invitasjoner. Han inviterte folk fra alle miljøer, alle land og alle samfunnsgrupper. Dette tror jeg han gjorde for å ´´make a statement´´. Alle de forkjellige samfunnsgruppene og menneskene som var i hagefesten skal representere hva, og hvem Norge er. Han vil at alle skal føle seg som en del av norge, og det tror jeg han fikk til. Kongen har fått veldig mye ros for talen, og den har blitt oversatt til flere språk!
Jeg tror at i fremtiden er det slike holdninger som vil spres. At man skal være mer åpen mot de som før ikke følte seg som en del av norge, feks innvandrere. Kongen har holdt en veldig bra, og åpen tale!
Kongen sier i talen sin at norge fremfor alt er mennesket. Han sier også at fremfor alt er de som er gjester i hagefesten hans, Norge. De representerer befolkningen. Kongen var bevisst når han sendte ut invitasjoner. Han inviterte folk fra alle miljøer, alle land og alle samfunnsgrupper. Dette tror jeg han gjorde for å ´´make a statement´´. Alle de forkjellige samfunnsgruppene og menneskene som var i hagefesten skal representere hva, og hvem Norge er. Han vil at alle skal føle seg som en del av norge, og det tror jeg han fikk til. Kongen har fått veldig mye ros for talen, og den har blitt oversatt til flere språk!
Jeg tror at i fremtiden er det slike holdninger som vil spres. At man skal være mer åpen mot de som før ikke følte seg som en del av norge, feks innvandrere. Kongen har holdt en veldig bra, og åpen tale!
tirsdag 23. august 2016
Oppgaver med gruppe Amalie Zkram
Hvilke begreper kan vi?
* sosiolekt, talemål, geolekt, dialekt, globalisering, kulturelle impulser, mobilitet, multietnolekt.
Hva er dialekt/talemål?
*et språk som endrer seg i forhold til hvor du er geografisk sett. i forskjellige sosiale klasser kan dialekten endre seg, men å være på samme sted geografisk.
Er det andre måter å dele det muntlige språket inn på?
* geolekt, sosiolekt,multietnolekt, talemålsvariant, talemål, dialekt
* sosiolekt, talemål, geolekt, dialekt, globalisering, kulturelle impulser, mobilitet, multietnolekt.
Hva er dialekt/talemål?
*et språk som endrer seg i forhold til hvor du er geografisk sett. i forskjellige sosiale klasser kan dialekten endre seg, men å være på samme sted geografisk.
Er det andre måter å dele det muntlige språket inn på?
* geolekt, sosiolekt,multietnolekt, talemålsvariant, talemål, dialekt
Abonner på:
Innlegg (Atom)